Onetwo og Human League
19 desember var det klart for konsert med Onetwo og Human League. I forbindelse med Leagues 30 års jubileum og The Dare! tour 2007 gjestet de også Rockefeller i Oslo.
Dørene åpnet 20:00 og litt forsinket grunnet skraping av is fra en nedfrosset bil, havnet vi bakerst i køen rundt 20:30. Ikke den lengste køen jeg har stått i, uten at det gjorde så veldig mye, for det var litt surt ute. Var vel også derfor det var veldig mange inne på de lokale vannhullene rundt Rockefeller.
Etter en kort ventetid ble man sluppet inn i varmen og kunne vise frem sitt innkjøpte bevis på at man skulle være publikum på konserten. Køen til garderoben var også veldig kort, noe som også gjenspeilte oppmøtet i konsertlokalet, her kunne en nesten velge å vrake hvor en hadde lyst til å stå under konserten, det tok faktisk lang tid før plassene ved scenekanten ble fylt opp. Med feber og tett hode ble en plass på galleriet valgt for kvelden, det var heller ikke her så vanskelig å finne en plass, alle var ledig, med unntak av de få sitteplassene.
Ganske nøyaktig 21:00 ble lokalet fylt av vellyd fra noen kjente skikkelser som jeg også så under Erasures konserter tidligere i høst, for nok en gang var det klart for konsert med Onetwo. Dessverre var ikke Claudias stemme slik den pleier, virket som om hun slet med forkjølelse eller andre uhumskheter, heldigvis bedret dette seg etterhvert.
Settet var ikke så ulikt det som de spilte under Erasures turne, hvor låter som Sequential og Home runget i lokalet, den låten de dessverre ikke spilte var Have A Cigar. Som avslutning ble også Propagandas gamle Duel spilt, til vil jubel fra publikum. Etter nesten 40 minutter på scenen forlot de arenaen fulgt av stor applaus. De opplyste at de også ville signere alt, unntatt sjekker frem til Human League skulle gå på.
Nesten presis 22:00 ble det igjen kraftig lyd i høyttalerne, for da var det klart for Human League. Første del av konserten besto av låter hentet fra albumet Dare! Ene klassikeren etter den andre ble spilt og en snakkesalig Philip Oakey holdt god kontakt med publikum, selv om han ikke så ut il å være noen racer i dansing. Men det var kanskje ikke så lett med hele syv personer på scenen og masse utstyr virket det som om det nesten ble litt trangt.
Men hvem brydde seg om det når låter som Don't You Want Me, Love Action (I Believe in Love) og Human dundret i lokalet ! Som avslutningsnummer hadde de valgt Electric Dreams, noe som jeg tror samtlige i salen var med på å kore refrenget. 23:30 var det hele over og da var det bare å stille seg i køen til garderoben igjen, utrolig nok var køen mye kortere enn fryktet, og det gikk forbausende fort til man igjen var ute i kulden igjen.
Skal en forsøke å oppsummere noe så må det vel bli at Onetwo har jeg hørt bedre tidligere, de gjorde langtfra en dårlig jobb, men Claudias stemme i starten trakk noen ned.
Human League hadde jeg ikke sett live tidligere så da har jeg heller ikke noe å sammenligne med, men at de "rocka brakke" er det ingen tvil om. Litt kjedelig scene, kanskje vanskelig med kulisser når det er syv personer på scenen, men de prosjekterte bilder på veggen bak musikerne, noe som i mine øyne løftet det hele.
Selv om ikke konserten var utsolgt var stemningen upåklagelig.
Setlist:
The Things That Dreams Are Made Of
Open Your Heart
The Sound Of The Crowd
Darkness
Do Or Die
Get Carter
I Am The Law
Seconds
Love Action (I Believe In Love)
Don't You Want Me
The Lebanon
All I Ever Wanted
Human
Heart Like A Wheel
Fascination
Mirror Man
Being Boiled
Electric Dreams
(kan være at rekkefølgen ikke er helt korrekt)
Kilde:
Tips en venn
