Min første Erasure konsert.

En vakker dag ringte onkelen min og spurte om jeg ville være med på konsert i Newcastle på selveste 17 mai. Jeg takket selvfølgelig ikke nei, men må innrømme at jeg nølte litt da jeg hørte hvem det var som hadde konserten. Jeg visste at onkel var en stor Erasure-fan, for han har nemlig foret meg med Erasure siden fødselen. Problemet var bare det at jeg ikke helt fikk bestemt meg om jeg likte musikken eller ikke.. Men søren heller, tenkte jeg. Det blir sikkert bra. Dessuten hadde jeg jo vært i Newcastle før, og det er jo det store kjøpesenteret, Metro Center. Om ikke konserten blir bra, så får jeg jo i hvert fall shoppet litt.

Etter mye om og men så fikk jeg lov til å dra av foreldrene mine. De bestemte seg faktisk for å være med, for turen sin skyld. De dro ikke på konserten da, og det er noe de kan angre bittert på...

Den 16 mai vinket jeg farvell til det kjære hvite huset vårt, (og selvfølgelig gullfisken til søster'n), og satte snuta mot Gardemoen med familien. Jeg hadde sett frem til turen lenge, og det var et pluss da jeg satt og sleit meg igjennom alle tentamene vi skulle ha før sommerferien.
Da vi endelig kom frem til Gardemoen, begynte nervene og stige litt. Jeg gledet meg til å fly igjen og ikke minst til å snakke og høre engelsk. Jeg har alltid vært fascinert av den myke dialekten til engelskmennene og har derfor lagt den inn i min egen engelsk (så godt det er mulig da..) Forventningen til å sove på Mariott hotellet, til å se Metro Centeret og til å gå opp ved Early Grey's monumentet var store. Forventningene til å gå på konserten 17 mai var litt lunkene, men jeg gledet meg jo selvfølgelig til det også.

Da vi endelig var kommet i luften, og vi var utstyrt med cola og de vonde rundstykkene, så kan dere jo gjette hva de tre medlemmene av familien gjorde? Jo de lå og SOV! Hvor irriterende er ikke det da! Du har litt lyst til å bable i vei om alle forventningene, men når de alle sov hvem skulle jeg da snakke med? En bok ble min løsning. Så jeg satt pent og rolig og leste, mens de tre andre sov..

Etter et par timer og en mellomlanding på Sola, var vi endelig framme. Det var en lettelse å høre engelsk overalt igjen. Men det var noe uvant å kjøre på feil side av veien. Må innrømme at jeg fikk en smule panikk da drosjesjaføren kjørte med gassen i bånn (nesten da..) Engelskmenn kjører ikke særlig pent... Men vi kom da helskinnet frem til Mariott hotellet. Der sjekket vi inn på 2 rom. Mamma og pappa på et dobbeltrom, Onkel og jeg på et såkalt Twin rom. Twin rommet består av to svære dobbeltsenger som er UTROLIG deilige å sove i. De er gigantisk store! Etter dette var det ut på Metro for å shoppe litt. Pengene satt ikke lenge i pungen for å si det sånn..

Endelig var lørdag den 17 mai der. Lørdagen bestod av en tur inn til «byen» for å shoppe enda mer. Og det var jo konserten på kvelden. Forventningene til konserten begynte å bygge seg opp i løpet av dagen og da kvelden kom var i hvert fall jeg helt propell. Vi tok drosje til Newcastle City Hall, og da vi kom fram var det allerede kø for å slippe inn.
Før konserten begynte, fikk jeg en t-skjorte av onkel (som er flittig brukt nå..) og selvfølgelig program. Da vi gikk inn i salen og oppdaget at vi hadde fått billetter på midten på første rad var gleden stor. Kanskje Andy eller Vince kom til å se det norske flagget jeg hadde tatt med! Først kom det et oppvarmingsband på scenen, som het Vic Twenty. De var ikke helt innenfor min musikksmak, men de var helt greie. Etter dette kom Erasure endelig på scenen. Til onkel og min store glede så vi at Andy kom til å stå midt foran oss. Og han så flagget! (og det tror jeg resten av publikum gjorde også, siden jeg viftet med det under hele konserten foran Andy). Stemningen i salen var helt fantastisk. Har aldri opplevd noe liknende. Folk sang og skreik om hverandre. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ble helt revet med! Til min store overraskelse oppdaget jeg at jeg kunne mange av sangene deres. Onkel har spilt Erasure for meg helt siden jeg var liten.
Jeg lovet på tro og ære for meg selv på selve konserten at jeg bare måtte ha cdene Erasure hadde gitt ut. For musikken var jo fantastisk bra! Jeg hadde bare ikke innsett det før.
Etter den knall gode konserten så hadde Erasure i hvert fall fått en ny fan! Konserten endte med at jeg i samarbeid med onkel kastet flagget opp på scenen, i håp om at Andy skulle ta det opp og kanskje vifte med det. Men nei da.. det var visst siste nummeret. Men heldigvis kom det et par ekstranummer! Det gikk ikke som jeg håpet. De tok ikke opp flagget.. Men de la merke til det og de tråkket på det, før de skjøv det litt unna.
Etter konserten gikk jeg til en av scenen arbeiderne og spurte om jeg kunne være så snill å få igjen flagget mitt. Han sa at han skulle beholde det selv, men han ga meg nå flagget mitt tilslutt. Nå står flagget mitt på rommet mitt og det skal garantert være med meg nå når jeg skal til Leicester på EIS '04. Så hvis du ser et norsk flagg på EIS, så vær sikker på at det er mitt...

Skrevet av: Mikron

 

Set list fra konserten