Etter dette fulgte det en veldedighetsauksjon ledet av John Marshall. Auksjonen gikk tregt i begynnelsen, men mot slutten tok de seg veldig opp. Prisene gikk til værs og det var nok mange kjøpere som blakket seg. For å se de forskjellige tingene som ble solgt og prisene de ble solgt for, se auksjonsliste. Da auksjonen var ferdig, fikk vi høre materiale som aldri var gitt ut før! Mye bra der i gården ja! Navnet på sangene vi hørte var:

Dette ble etterfulgt av en meget vanskelig Erasure Quiz som bestod av 60 (!) spørsmål. Noen spørsmål var så vanskelig a de fleste bare lo, men det var i hvert fall en som holdt hodet kaldt og vant med mange riktige!

Da quizen var ferdig kom det alle hadde ventet på – smakebit fra Nightbird albumet! Stemningen ble så spent at men nesten kunne ta på den! (hehe..) Vi var så heldige å få øre 4 sanger + et par andre som ble spilt på diskoteket senere på kvelden. Navnet på sangene var:  

Noen av sangene fikk en blandet mottagelse, men de var generelt veldig bra. Synes nå jeg i hvert fall. Synes de gamle sangene er best, men de har jeg jo hørt mange ganger, og Nigthbird sangene hørte jeg bare en gang.. Etter dette så kom den etterlengtede pausen. – Ikke fordi det var kjedelig eller noe sånt. Bare FRYKTELIG varmt. Rommet hadde ikke aircondition og var varmt i utgangspunktet. Du kan tenke deg hvor varmt det ble etter hvert med over 250 stykker stappet inn i et rom. trenger jeg si noe mer :-) 

Da alle var samlet igjen, kom svarene på Quizen og vinnerne ble annonsert. Etter dette kom det en live konsert med Erasure’s offisielle coverband, ” Eraser”. Under de første sangene var nok stemningen heller lav, men etter en stund kom stevningen opp i taket og dansegulvet ble fult. De spilte egne tolkninger av Erasure’s sine sanger. Ganske flinke, ikke noe å klage på der i gården! Var en smule uvant å høre Erasure sine sanger uten kordamer, men det var bare en liten detalj. Som sakt veldig bra! Eraser består av to ivrige Erasure fans, Andy Coley og Stewart Jeens. Da Eraser var gått av scenen ropte vi alle at Andy skulle komme inn på scenen igjen. Og gjett hvem Andy som kom da folkens? Andy fra Erasure! Det hadde florert rykter om at Andy skulle komme, men flesteparten (inkludert meg..) trodde ikke på disse ryktene. Så feil kan man altså ta! Andy sang 2 sanger for oss. A Little Respect og Blue Savannah. Etter det annonserte Greg at alle skulle få møte Andy! En drøm ble til virkelighet for mange fans da! Køen ble laaaang og mens vi ventet spilte dj’en Rod Kemble Erasure sanger for oss. Rod gjorde forresten en fantastisk jobb som dj!

Endelig var turen kommet til onkel og meg. Jeg ble helt paff og fikk ikke sakt så mye. Men litt snakking kom da etter hvert. Fikk signert en t-skjorte og et blad – takket være onkels snarrådighet… Ble i hvert fall strålende fornøyd :-) Kveldens definitive høydepunkt var da Andy sang sangene for oss gale fans og da vi alle fikk møte han. Utrolig snilt av han å komme – det hadde han ikke trengt å gjøre i det hele tatt.

Så ble klokken litt over 24.00 og det var blitt stengetid.. En dag med mye bra musikk og mange fine venner var over. Vi hadde alle sammen fått en overdose med Erasure og var passe ruset da vi skulle krype til sengs.. :-) Det var absolutt verdt å ta turen til Leicester, selv om det var noe knundrete reisevei.. Først fly til København, så til Birmingham og så en time i drosje.. For dere som ikke dro – DERE KAN ANGRE!! 

Skrevet av: Mikron

Setlist fra konserten